Pålitelige nødstrømsløsninger, skreddersydd for din virksomhet
Når strømmen stopper, må virksomheten fortsette. Med nødstrøm og reservekraft fra BOS Power får du komplette, driftssikre løsninger som holder produksjon, datasystemer og infrastruktur i gang – uansett hva som skjer.
Vi leverer diesel-, gass- og DRUPS-anlegg, skreddersydd til ditt behov og bygget for høy ytelse, energieffektivitet og trygg drift. Våre løsninger brukes av industri, energi- og infrastruktursektoren, der strømbrudd ikke er et alternativ.
Helhetlige løsninger for kritiske behov
Et strømbrudd kan stoppe produksjon, true datasikkerhet og påføre store kostnader. BOS Power leverer helhetlige nødstrøms- og reservekraftsystemer som sikrer kontinuerlig drift, enten du driver datasenter, sykehus, prosessindustri eller kritisk infrastruktur. Vi kombinerer teknisk ekspertise, prosjektering, installasjon og 24/7-service i én komplett løsning. Resultatet er oppetid, trygghet og kontroll – døgnet rundt, året rundt.
Hvorfor nødstrøm og reservekraft er kritisk
- Strømbrudd gir umiddelbare konsekvenser: Produksjon stopper, data går tapt, sikkerhetssystemer faller ned.
- Stadig strengere krav til oppetid: Datasentre, sykehus og infrastruktur må dokumentere sikker strømforsyning.
- Løsningene blir mer tekniske: Hybridanlegg, energilagring og fjernovervåkning gjør systemvalg mer komplekst – og viktigere å gjøre riktig.
Våre løsninger for nødstrøm og reservekraft
Vi leverer komplette systemer for nødstrøm og reservekraft, uansett om du trenger millisekundbeskyttelse, lengre varighet eller full kontinuitet uten avbrudd.
Dieselaggregater
Rask respons og høy ytelse for krevende miljøer. HVO100-kompatibel og optimalisert for norsk klima.
Gassaggregater
Miljøvennlig reservekraft med lavere utslipp og stabil drift ved lange intervaller.
DRUPS-systemer
Kombinerer UPS og diesel slik at lasten aldri ser et avbrudd – ideelt for datasenter og kritisk infrastruktur.
TOUCH
Diesel Generator Set
Diesel Generator Set
Sikre dine operasjoner 24/7 med en dieselgeneratorløsning som oppfyller dine krav med toppmoderne ...
TOUCH
Gas Generator Set
Gas Generator Set
Sikre dine operasjoner 24/7 med en gassgeneratorløsning som oppfyller dine krav med toppmoderne ...
TOUCH
DRUPS
DRUPS
Sikre dine operasjoner 24/7 med en DRUPS-løsning som oppfyller dine krav med toppmoderne teknologi ...
Kort forklart: forskjellen på nødstrøm, reservekraft og DRUPS
- Nødstrøm: Løsninger som automatisk sikrer kritisk last ved strømbrudd (aggregat, UPS/DRUPS).
- Reservekraft: Samlebetegnelse for systemer som forsyner strøm over tid ved nettutfall, ofte med aggregat/DRUPS og energilagring.
Løsning
Nødstrøm (UPS)
Reservekraft (diesel/gass)
DRUPS
Når brukes
Millisekundbeskyttelse
Lengre utfall
Null avbrudd + varighet
Styrker
Null avbrudd
Lang varighet, robust
Kombinerer UPS og diesel
Typiske miljøer
IT/tele, sykehus
Industri, infrastruktur
Datasenter, høykritisk
Hvorfor velge BOS Power
- Autorisert distributør for mtu og Rolls-Royce Power Systems
- Over 25 års erfaring fra industri, energi og maritim sektor
- Egen engineering-avdeling for design og integrasjon
- Digital overvåkning og prediktivt vedlikehold
- Lokal tilstedeværelse i Norge, Sverige, Danmark og Finland
Når du velger BOS Power, får du en partner med dokumentert kompetanse på systemer som aldri kan feile. Vi er autorisert distributør for mtu og Rolls-Royce Power Systems, har over 25 års erfaring, og bygger løsninger som er testet for nordiske forhold.
Med egen engineering, 24/7-service og avansert digital overvåkning får du trygghet, forutsigbarhet og maksimal oppetid.
FAQ
I vårt arbeid med nødstrømsløsninger får vi mange gjentakende spørsmål. For å gjøre det enklere for deg har vi samlet de mest vanlige her, sammen med tydelige og direkte svar. Hvis du ikke finner det du leter etter, er du alltid velkommen til å kontakte oss.
GENERATOR EFFEKTRATER FORKLART: PRP, LTP, ESP, COP
PRP – Prime Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere kontinuerlig, når det er koblet til variabel last, i et ubegrenset antall timer per år – forutsatt at vedlikeholdsintervaller og prosedyrer følges slik produsenten har spesifisert.
Et generatorsett med Prime Power-klassifisering er begrenset til en gjennomsnittlig belastningsfaktor på 70 % over 24 timer, med mindre produsenten oppgir noe annet.
LTP – Limited Time Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere i opptil 500 timer per år, forutsatt at vedlikehold utføres som foreskrevet av produsenten.
ESP – Emergency Standby Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere når det er koblet til variabel last i maksimalt 200 timer per år, forutsatt at vedlikehold utføres som foreskrevet.
Et generatorsett med ESP-klassifisering er begrenset til en gjennomsnittlig belastningsfaktor på 70 % over 24 timer, med mindre produsenten oppgir noe annet.
COP – Continuous Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den basislast-effekten et generatorsett kan levere ved konstant belastning i et ubegrenset antall timer per år, så lenge vedlikehold utføres i henhold til produsentens anbefalinger.
Et generatorsett med Prime Power-klassifisering er begrenset til en gjennomsnittlig belastningsfaktor på 70 % over 24 timer, med mindre produsenten oppgir noe annet.
LTP – Limited Time Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere i opptil 500 timer per år, forutsatt at vedlikehold utføres som foreskrevet av produsenten.
ESP – Emergency Standby Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere når det er koblet til variabel last i maksimalt 200 timer per år, forutsatt at vedlikehold utføres som foreskrevet.
Et generatorsett med ESP-klassifisering er begrenset til en gjennomsnittlig belastningsfaktor på 70 % over 24 timer, med mindre produsenten oppgir noe annet.
COP – Continuous Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den basislast-effekten et generatorsett kan levere ved konstant belastning i et ubegrenset antall timer per år, så lenge vedlikehold utføres i henhold til produsentens anbefalinger.
EKSOSUTSLIPP
I henhold til EU-lovgivning må alle generatorsett som flyttes minst én gang i året, og som har en mekanisk motoreffekt under 560 kW, oppfylle kravene i EU Stage V-utslippsstandardene.
Dersom generatorsettet ikke flyttes, for eksempel ved stasjonære anlegg, er det ikke pålagt å oppfylle EU Stage V-kravene.
Dersom generatorsettet ikke flyttes, for eksempel ved stasjonære anlegg, er det ikke pålagt å oppfylle EU Stage V-kravene.
DRIVSTOFF, FORBRUK OG DRIVSTOFFSYSTEMER
Det mest brukte drivstoffet i Norge til nødstrøm er miljødiesel HVO100.
Dersom du ønsker å bruke en annen type diesel, bør du alltid sjekke med leverandøren at drivstofftypen er godkjent. Feil type drivstoff kan føre til redusert effekt og/eller kortere serviceintervaller.
Som tommelfingerregel bruker et generatorsett 0,25 liter per time per produsert elektrisk kW.
Når du skal velge drivstoffsystem til nødstrømsanlegget ditt, bør du først vurdere hvor mange driftstimer du trenger uten å måtte fylle på drivstoff.
For mindre generatorer og/eller få driftstimer er det som regel nok å installere en dagtank inne i rommet eller containeren.
Ved større generatorer og/eller høyere behov anbefales det å installere både en dagtank og en ekstern lagringstank.
Generatorsettet kobles til dagtanken, som igjen fylles fra lagringstanken.
Påfyllingen styres av et drivstoffoverføringssystem med to pumper og styringssystem, noe som gir økt driftssikkerhet.
Alle våre drivstofftanker leveres som standard med oppsamlingskar eller som dobbeltveggede tanker.
Dersom du ønsker å bruke en annen type diesel, bør du alltid sjekke med leverandøren at drivstofftypen er godkjent. Feil type drivstoff kan føre til redusert effekt og/eller kortere serviceintervaller.
Som tommelfingerregel bruker et generatorsett 0,25 liter per time per produsert elektrisk kW.
Når du skal velge drivstoffsystem til nødstrømsanlegget ditt, bør du først vurdere hvor mange driftstimer du trenger uten å måtte fylle på drivstoff.
For mindre generatorer og/eller få driftstimer er det som regel nok å installere en dagtank inne i rommet eller containeren.
Ved større generatorer og/eller høyere behov anbefales det å installere både en dagtank og en ekstern lagringstank.
Generatorsettet kobles til dagtanken, som igjen fylles fra lagringstanken.
Påfyllingen styres av et drivstoffoverføringssystem med to pumper og styringssystem, noe som gir økt driftssikkerhet.
Alle våre drivstofftanker leveres som standard med oppsamlingskar eller som dobbeltveggede tanker.
VENTILASJON OG FORBRENNINGSLUFT
Et generatorsett krever større åpninger for ventilasjon og forbrenningsluft enn mange forventer.
Et generatorsett med direktedrevet vifte og radiator montert på bunnrammen har en vifte som er dimensjonert for å gi nok kjøleluft, både til motorens kjøling og til å ventilere varmen fra rommet.
Den totale luftmengden som må tilføres rommet/containeren, er summen av luften viften blåser gjennom radiatoren og motorens behov for forbrenningsluft.
Ved beregning av luftinntak dimensjonerer vi som regel etter en maksimal lufthastighet på 4 meter per sekund gjennom rister og lameller. Ved å holde hastigheten under dette unngår du at snø, vann og støv trekkes inn i rommet.
Husk også å ta hensyn til ristenes luftmotstand:
Utblåsningsåpningen (avtrekket) er som regel like stor som radiatoren. Her kan lufthastigheten være høyere, noe som gir mulighet for mindre åpninger, men du må alltid beregne mottrykket. For høyt mottrykk kan føre til redusert effekt fra generatorsettet.
Dersom du bruker kjølevannskjølere, er det viktig å ta hensyn til motorens luftinntak (aspirasjon):
Ved vannkjølt aspirasjon skal kun dette kretsløpet kobles til en kjølevannskjøler.
Med luftkjølt aspirasjon kan det være nødvendig å installere en varmeveksler, særlig dersom avstand eller løftehøyde er for stor for motorens interne vannpumpe.
Selv med kjølevannskjølere må varmen i rommet ventileres, og motoren trenger fortsatt forbrenningsluft. Luftinntakene vil da være mindre, og utblåsningen er normalt utstyrt med en frekvensstyrt vifte.
Et generatorsett med direktedrevet vifte og radiator montert på bunnrammen har en vifte som er dimensjonert for å gi nok kjøleluft, både til motorens kjøling og til å ventilere varmen fra rommet.
Den totale luftmengden som må tilføres rommet/containeren, er summen av luften viften blåser gjennom radiatoren og motorens behov for forbrenningsluft.
Ved beregning av luftinntak dimensjonerer vi som regel etter en maksimal lufthastighet på 4 meter per sekund gjennom rister og lameller. Ved å holde hastigheten under dette unngår du at snø, vann og støv trekkes inn i rommet.
Husk også å ta hensyn til ristenes luftmotstand:
- Vanlige rister reduserer den frie åpningen med ca. 35 %
- Lydisolerte rister reduserer åpningen med ca. 75 %
Utblåsningsåpningen (avtrekket) er som regel like stor som radiatoren. Her kan lufthastigheten være høyere, noe som gir mulighet for mindre åpninger, men du må alltid beregne mottrykket. For høyt mottrykk kan føre til redusert effekt fra generatorsettet.
Dersom du bruker kjølevannskjølere, er det viktig å ta hensyn til motorens luftinntak (aspirasjon):
Ved vannkjølt aspirasjon skal kun dette kretsløpet kobles til en kjølevannskjøler.
Med luftkjølt aspirasjon kan det være nødvendig å installere en varmeveksler, særlig dersom avstand eller løftehøyde er for stor for motorens interne vannpumpe.
Selv med kjølevannskjølere må varmen i rommet ventileres, og motoren trenger fortsatt forbrenningsluft. Luftinntakene vil da være mindre, og utblåsningen er normalt utstyrt med en frekvensstyrt vifte.
TESTING AV GENERATORSETTET
Hvor ofte og hvordan du bør teste generatorsettet, avhenger av løsningen du har og hvilke testfunksjoner som er tilgjengelige. Noen testfunksjoner kan påvirke daglig drift og dermed begrense mulighetene for testing.
Starttest er den enkleste testen. Ved starttest starter generatorsettet, men det styrer ikke brytere og kobles ikke til lasten eller strømnettet.
Testen bekrefter at generatoren starter som den skal og kontrollerer den vanligste feilkilden – batteriene.
Siden generatoren ikke belastes, bør testen kun utføres én gang i uken og i maks noen få minutter.
Ved en test for lastovertakelse (Load take-over) starter generatorsettet, og – dersom det har synkroniseringsfunksjon – synkroniserer med strømnettet og kobler fra hovedforsyningen.
Generatoren forsyner da lasten, og testen sjekker alle involverte komponenter, som generatorbryter og hovedbryter.
Fordi generatoren kjøres under last, oppnås normal driftstemperatur, og hele systemet blir testet, vanligvis uten at den daglige driften påvirkes.
Parallell drift med nettet ligner på lastovertakelse, men i stedet for å koble fra hovedforsyningen, forblir generatorsettet parallelt med strømnettet. Her kan du justere effektuttaket.
Produserer generatoren mer strøm enn lasten bruker, sendes overskuddsenergien tilbake til strømnettet.
Husk å informere netteieren og få godkjenning før testen utføres.
Simulert strømbrudd er den mest komplette testen, forutsatt at du kan akseptere et kort strømavbrudd.
Testen aktiveres via kontrollsystemet, og simulerer en feil på hovedforsyningen. Generatoren starter, kobler fra hovedforsyningen og kobler seg til lasten, nøyaktig som ved et faktisk strømbrudd.
Ved å utføre disse testene i henhold til anbefalte intervaller i dokumentasjonen som følger med våre løsninger, kan du være trygg på at systemet fungerer når det virkelig gjelder.
Starttest er den enkleste testen. Ved starttest starter generatorsettet, men det styrer ikke brytere og kobles ikke til lasten eller strømnettet.
Testen bekrefter at generatoren starter som den skal og kontrollerer den vanligste feilkilden – batteriene.
Siden generatoren ikke belastes, bør testen kun utføres én gang i uken og i maks noen få minutter.
Ved en test for lastovertakelse (Load take-over) starter generatorsettet, og – dersom det har synkroniseringsfunksjon – synkroniserer med strømnettet og kobler fra hovedforsyningen.
Generatoren forsyner da lasten, og testen sjekker alle involverte komponenter, som generatorbryter og hovedbryter.
Fordi generatoren kjøres under last, oppnås normal driftstemperatur, og hele systemet blir testet, vanligvis uten at den daglige driften påvirkes.
Parallell drift med nettet ligner på lastovertakelse, men i stedet for å koble fra hovedforsyningen, forblir generatorsettet parallelt med strømnettet. Her kan du justere effektuttaket.
Produserer generatoren mer strøm enn lasten bruker, sendes overskuddsenergien tilbake til strømnettet.
Husk å informere netteieren og få godkjenning før testen utføres.
Simulert strømbrudd er den mest komplette testen, forutsatt at du kan akseptere et kort strømavbrudd.
Testen aktiveres via kontrollsystemet, og simulerer en feil på hovedforsyningen. Generatoren starter, kobler fra hovedforsyningen og kobler seg til lasten, nøyaktig som ved et faktisk strømbrudd.
Ved å utføre disse testene i henhold til anbefalte intervaller i dokumentasjonen som følger med våre løsninger, kan du være trygg på at systemet fungerer når det virkelig gjelder.
STYRINGSSYSTEM
Styringssystemet er hjernen i nødstrømsanlegget ditt.
I automatisk modus fungerer systemet som forventet ved strømbrudd, og i manuell modus kan du selv kontrollere hele sekvensen.
De fleste styringssystemer i dag er basert på standard kontrollpaneler fra leverandører som har utviklet og testet dem for å sikre driftssikkerhet. Det eneste vi gjør er å tilpasse systemet til kundens behov og krav.
Når styringssystemet skal utformes, er det viktig at sluttbrukeren tydelig definerer hvilken type løsning som ønskes, og hvilke funksjoner og testmuligheter som kreves.
For eksempel:
Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon eller veiledning.
I automatisk modus fungerer systemet som forventet ved strømbrudd, og i manuell modus kan du selv kontrollere hele sekvensen.
De fleste styringssystemer i dag er basert på standard kontrollpaneler fra leverandører som har utviklet og testet dem for å sikre driftssikkerhet. Det eneste vi gjør er å tilpasse systemet til kundens behov og krav.
Når styringssystemet skal utformes, er det viktig at sluttbrukeren tydelig definerer hvilken type løsning som ønskes, og hvilke funksjoner og testmuligheter som kreves.
For eksempel:
- Trengs automatisk start ved strømbrudd?
- Skal systemet synkroniseres med strømnettet?
- Skal det kommunisere med et BMS (Building Management System)?
Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon eller veiledning.