Sikre oppetiden til kraftsystemet ditt 24/7/365

PRP – Prime Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere kontinuerlig, når det er koblet til variabel last, i et ubegrenset antall timer per år – forutsatt at vedlikeholdsintervaller og prosedyrer følges slik produsenten har spesifisert.

Et generatorsett med Prime Power-klassifisering er begrenset til en gjennomsnittlig belastningsfaktor på 70 % over 24 timer, med mindre produsenten oppgir noe annet. 

LTP – Limited Time Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere i opptil 500 timer per år, forutsatt at vedlikehold utføres som foreskrevet av produsenten.

ESP – Emergency Standby Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den maksimale effekten et generatorsett kan levere når det er koblet til variabel last i maksimalt 200 timer per år, forutsatt at vedlikehold utføres som foreskrevet.

Et generatorsett med ESP-klassifisering er begrenset til en gjennomsnittlig belastningsfaktor på 70 % over 24 timer, med mindre produsenten oppgir noe annet.

COP – Continuous Power defineres i henhold til ISO 8528-1 som den basislast-effekten et generatorsett kan levere ved konstant belastning i et ubegrenset antall timer per år, så lenge vedlikehold utføres i henhold til produsentens anbefalinger.

I henhold til EU-lovgivning må alle generatorsett som flyttes minst én gang i året, og som har en mekanisk motoreffekt under 560 kW, oppfylle kravene i EU Stage V-utslippsstandardene.

Dersom generatorsettet ikke flyttes, for eksempel ved stasjonære anlegg, er det ikke pålagt å oppfylle EU Stage V-kravene.

Det mest brukte drivstoffet i Norge til nødstrøm er miljødiesel HVO100.

Dersom du ønsker å bruke en annen type diesel, bør du alltid sjekke med leverandøren at drivstofftypen er godkjent. Feil type drivstoff kan føre til redusert effekt og/eller kortere serviceintervaller.

Som tommelfingerregel bruker et generatorsett 0,25 liter per time per produsert elektrisk kW.

Når du skal velge drivstoffsystem til nødstrømsanlegget ditt, bør du først vurdere hvor mange driftstimer du trenger uten å måtte fylle på drivstoff.

For mindre generatorer og/eller få driftstimer er det som regel nok å installere en dagtank inne i rommet eller containeren.

Ved større generatorer og/eller høyere behov anbefales det å installere både en dagtank og en ekstern lagringstank.

Generatorsettet kobles til dagtanken, som igjen fylles fra lagringstanken.

Påfyllingen styres av et drivstoffoverføringssystem med to pumper og styringssystem, noe som gir økt driftssikkerhet.

Alle våre drivstofftanker leveres som standard med oppsamlingskar eller som dobbeltveggede tanker.

Et generatorsett krever større åpninger for ventilasjon og forbrenningsluft enn mange forventer.

Et generatorsett med direktedrevet vifte og radiator montert på bunnrammen har en vifte som er dimensjonert for å gi nok kjøleluft, både til motorens kjøling og til å ventilere varmen fra rommet.

Den totale luftmengden som må tilføres rommet/containeren, er summen av luften viften blåser gjennom radiatoren og motorens behov for forbrenningsluft.

Ved beregning av luftinntak dimensjonerer vi som regel etter en maksimal lufthastighet på 4 meter per sekund gjennom rister og lameller. Ved å holde hastigheten under dette unngår du at snø, vann og støv trekkes inn i rommet.

Husk også å ta hensyn til ristenes luftmotstand:

• Vanlige rister reduserer den frie åpningen med ca. 35 %
• Lydisolerte rister reduserer åpningen med ca. 75 %

Utblåsningsåpningen (avtrekket) er som regel like stor som radiatoren. Her kan lufthastigheten være høyere, noe som gir mulighet for mindre åpninger, men du må alltid beregne mottrykket. For høyt mottrykk kan føre til redusert effekt fra generatorsettet.

Dersom du bruker kjølevannskjølere, er det viktig å ta hensyn til motorens luftinntak (aspirasjon):

• Ved vannkjølt aspirasjon skal kun dette kretsløpet kobles til en kjølevannskjøler.
• Med luftkjølt aspirasjon kan det være nødvendig å installere en varmeveksler, særlig dersom avstand eller løftehøyde er for stor for motorens interne vannpumpe.

Selv med kjølevannskjølere må varmen i rommet ventileres, og motoren trenger fortsatt forbrenningsluft. Luftinntakene vil da være mindre, og utblåsningen er normalt utstyrt med en frekvensstyrt vifte. 

Hvor ofte og hvordan du bør teste generatorsettet, avhenger av løsningen du har og hvilke testfunksjoner som er tilgjengelige. Noen testfunksjoner kan påvirke daglig drift og dermed begrense mulighetene for testing.

Starttest er den enkleste testen. Ved starttest starter generatorsettet, men det styrer ikke brytere og kobles ikke til lasten eller strømnettet.

Testen bekrefter at generatoren starter som den skal og kontrollerer den vanligste feilkilden – batteriene.

Siden generatoren ikke belastes, bør testen kun utføres én gang i uken og i maks noen få minutter.

Ved en test for lastovertakelse (Load take-over) starter generatorsettet, og – dersom det har synkroniseringsfunksjon – synkroniserer med strømnettet og kobler fra hovedforsyningen.

Generatoren forsyner da lasten, og testen sjekker alle involverte komponenter, som generatorbryter og hovedbryter.

Fordi generatoren kjøres under last, oppnås normal driftstemperatur, og hele systemet blir testet, vanligvis uten at den daglige driften påvirkes.

Parallell drift med nettet ligner på lastovertakelse, men i stedet for å koble fra hovedforsyningen, forblir generatorsettet parallelt med strømnettet. Her kan du justere effektuttaket.

Produserer generatoren mer strøm enn lasten bruker, sendes overskuddsenergien tilbake til strømnettet.

Husk å informere netteieren og få godkjenning før testen utføres.

Simulert strømbrudd er den mest komplette testen, forutsatt at du kan akseptere et kort strømavbrudd.

Testen aktiveres via kontrollsystemet, og simulerer en feil på hovedforsyningen. Generatoren starter, kobler fra hovedforsyningen og kobler seg til lasten, nøyaktig som ved et faktisk strømbrudd.

Ved å utføre disse testene i henhold til anbefalte intervaller i dokumentasjonen som følger med våre løsninger, kan du være trygg på at systemet fungerer når det virkelig gjelder.

Styringssystemet er hjernen i nødstrømsanlegget ditt.

I automatisk modus fungerer systemet som forventet ved strømbrudd, og i manuell modus kan du selv kontrollere hele sekvensen.

De fleste styringssystemer i dag er basert på standard kontrollpaneler fra leverandører som har utviklet og testet dem for å sikre driftssikkerhet. Det eneste vi gjør er å tilpasse systemet til kundens behov og krav.

Når styringssystemet skal utformes, er det viktig at sluttbrukeren tydelig definerer hvilken type løsning som ønskes, og hvilke funksjoner og testmuligheter som kreves.

For eksempel:

• Trengs automatisk start ved strømbrudd?
• Skal systemet synkroniseres med strømnettet?
• Skal det kommunisere med et BMS (Building Management System)?

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon eller veiledning